Disse tre områdene var vi inne på i ukens økt. Det var interessant og spennende, og jeg har tenkt over det veldig mye de siste dagene. Jeg vil ta for meg emnet mobbing, da spesielt offerrollen!
Mobbing er og vil alltid være et problem i skolen. Selv om vi har fantastiske programmer som zero som skal kjempe mot mobbing, så vil det alltid være der. Det vil alltid være noen som må plage andre elever, og det vil alltid bli noen som får tittelen offer. Når jeg tenker på offerene, lurer jeg på om de blir bra etterhvert? Jeg vet om ei jente som ble mobbet hele barne og ungdomsskolen. Det var ikke noe feil ved jenta, hun var helt vanlig som alle andre. Men denne jenta var ofte veldig stille og sjenert, og det utnyttet de andre elevene veldig godt. Da jenta kom på videregående, fikk hun det delvis bedre da hun kom med nye elever. Men samtidig var det noe inni henne som lå og gnagde. Hun ville ikke være for utadvendt og for sosial, for hun hadde lært gjennom årene at hun ikke var god nok for noen. Hvor mange ganger hadde hun ikke tenkt at verden var bedre uten henne, og hvor mange ganger hadde hun ikke ligget i sengen og grått over hvorfor hun var den alle ertet! Etterhvert på videregående fikk hun endel venner, og ble mer og mer med i fellesskapet på skolen. Det denne jenta opplever, er at hun får en dobbelpersonlighet. På skolen er hun glad, utadvendt og sosial, mens hun hjemme sliter med mobbingen hun opplevde tidligere. Er dette bedre? Tror dere at mobbeofferene får det bedre etterhvert? Feil! De vil alltid ha følelsen av å ikke være god nok, ikke være normal. De trenger mye oppmuntring og oppmerksomhet, og de trenger følelsen av å høre til. Idag har jenta mange venner, og trives godt på skolen. Samtidig kan hun sitte hjemme og tenke; var jeg god nok idag?
Mobbing setter spor i mennesker som varer hele livet, noen synlige, de fleste usynlige. Det bør settes flere tiltak mot mobbing, og en bør løfte opp det sosiale fellesskapet i klassen. Vi som er lærere, må sørge for at ingen faller utenfor helt fra begynnelsen av. Vi må stadig være opppmerksomme på hva som skjer i trinnets miljø. Glemmer vi det, så har vi gjort en stor feil i dagens skole!
Mobbing er og vil alltid være et problem i skolen. Selv om vi har fantastiske programmer som zero som skal kjempe mot mobbing, så vil det alltid være der. Det vil alltid være noen som må plage andre elever, og det vil alltid bli noen som får tittelen offer. Når jeg tenker på offerene, lurer jeg på om de blir bra etterhvert? Jeg vet om ei jente som ble mobbet hele barne og ungdomsskolen. Det var ikke noe feil ved jenta, hun var helt vanlig som alle andre. Men denne jenta var ofte veldig stille og sjenert, og det utnyttet de andre elevene veldig godt. Da jenta kom på videregående, fikk hun det delvis bedre da hun kom med nye elever. Men samtidig var det noe inni henne som lå og gnagde. Hun ville ikke være for utadvendt og for sosial, for hun hadde lært gjennom årene at hun ikke var god nok for noen. Hvor mange ganger hadde hun ikke tenkt at verden var bedre uten henne, og hvor mange ganger hadde hun ikke ligget i sengen og grått over hvorfor hun var den alle ertet! Etterhvert på videregående fikk hun endel venner, og ble mer og mer med i fellesskapet på skolen. Det denne jenta opplever, er at hun får en dobbelpersonlighet. På skolen er hun glad, utadvendt og sosial, mens hun hjemme sliter med mobbingen hun opplevde tidligere. Er dette bedre? Tror dere at mobbeofferene får det bedre etterhvert? Feil! De vil alltid ha følelsen av å ikke være god nok, ikke være normal. De trenger mye oppmuntring og oppmerksomhet, og de trenger følelsen av å høre til. Idag har jenta mange venner, og trives godt på skolen. Samtidig kan hun sitte hjemme og tenke; var jeg god nok idag?Mobbing setter spor i mennesker som varer hele livet, noen synlige, de fleste usynlige. Det bør settes flere tiltak mot mobbing, og en bør løfte opp det sosiale fellesskapet i klassen. Vi som er lærere, må sørge for at ingen faller utenfor helt fra begynnelsen av. Vi må stadig være opppmerksomme på hva som skjer i trinnets miljø. Glemmer vi det, så har vi gjort en stor feil i dagens skole!
4 kommentarer:
hei hei!
Eit menneske som vert utsatt for mobbing vil nok hugse på det heile livet. Kven som var drivaren og dei andre som "berre" såg på, ein vil nok og hugse ting som har blitt sagt og gjort. Me må ha augo og øyro opne, og ta tak i problema når dei oppstår..
God Helg
/Ragna/
Hei Linn Reidun
synes det er et fint innlegg du har skrevet. Du har gitt det personlighet og jeg sitter nesten med tårer i øynene og føler med jenta du beskriver. Du har helt rett i at for oss som skal bli lærere er det utrolig viktig at vi hver eneste dag jobber for å lære elevene våre empati og sosiale ferdigheter, noe som kan være med å motvirke at disse vil mobbe andre.
Hei Linnie!
Synes dette var et veldig fint og litt dypt innlegg. Synes du skildrer denne jenta så godt. Du har jo også selvfølgelig helt rett. Årevis med mobbing er ikke noe man bare glemmer. Det vil sette sine spor i personligheten til offeret.
Hei Linn!
Vil berre sei at eg syntes dette innlegget om mobbing var veldig bra, for det setter fokuset på noko eg tykkjer er svært viktig: Konsekvensene av mobbing. Eg trur at om mobbarane kunne kjenne korleis det er å gå heim kvar dag med kjensla av at ingen bryr seg om at du eksisterar, eller at det er noko gale med deg, ville dei kanskje ikkje mobba andre. Det er vanskeleg å forklara dette til ungar som aldri sjølv har blitt mobba, men eg tykkjer det er utruleg viktig å prøve. For såra etter mobbing forsvinn ikkje fordi om ein klarar å komma seg unna mobbarane, dei vil være der i lang tid, gjerne heile livet. Og det tvilar eg på at mobbarane tenkjer over.
Legg inn en kommentar