Snart ferdig med GLSM 2, og da venter juleferie:)

Ja da var vi kommet til veis ende med GLSM 2. Arbeidet har gått bra disse tre ukene, og jeg føler jeg har fått god innsikt i begynneropplæringen i matematikk. Det jeg mest har sett på, er hvor viktig det er for elevene å ha konkretiseringsmateriell. Barn er konkrete, og trenger noe konkret å forholde seg til. Dette er en utrolig viktig del ved skolen, som de må ivareta på beste måte. Ellers har denne perioden vært preget av en tung matematikk eksamen, men alt i alt har det gått greit, spesielt siden gruppen vår er så bra!
Det har vært et spennende og travelt semester, men jeg har fått mye kunnskap og god læring, både i praksis og på HSH. Med dette øsnker jeg alle dere lesere en god jul og et godt nyttår:D

I gang med GLSM 2 periode

Så var vi godt i gang med GLSM igjen. Denne gangen er det begynneropplæringen i matematikk som skal stå i sentrum, og vi har valgt et spennende og interessant emne. Som sagt, vi er kommet godt i gang, og det er godt å være i en gruppe der ting blir gjort i tempo. Visstnok et tempo som passer alle:) Det er godt at vi i denne perioden skal ha et sluttprodukt med muntlig framlegg. Jeg tror ikke jeg hadde orket å skrevet enda en rapport....Det tok tid!
Vi skal i praksis allerede denne uken, onsdag- fredag, noe som er en utfordring for oss, men som samtidig er ganske bra. Observasjonsopplegg er på plass, og jeg gleder meg til å prøve det ut i praksis.

Ellers er det i dag 5 dager til jeg har bursdag (JIPPI), og bare 9 dager igjen til matte eksamen. Jeg har kommet i gang med lesingen, og fått mer motivasjon etterhvert. Jeg har inegn spesielle forventninger til denne eksamen, så det får gå som det går:D
vi snakkes!

1 peridoe av GLSM- ferdig!!!!

Ja endelig var denne perioden over:D Gruppa har arbeidet godt, og vi har fått til en veldig bra rapport:P Nå skulle jeg egentlig tenkt på neste GLSM periode, som begynner til uken, men det må vente. Jeg har en eksamen i matematikk, og jeg kjenner angsten komme snikende. Kun 2 uker igjen, og jeg har så vidt fått sett over det:O
Så neste GLSM periode, vil nok ikke bli vektlagt like mye som nå fra min side.

Ellers er planene spikret for neste år:P Det er toppen!

GLSM - snart ferdig

Ja nå var to uker av GLSM prosjektet overstått, og vi ligger godt an på veien videre.
Vi har vært fire dager i praksis, der vi har gjennomført intervju og observasjon. Alt gikk veldig bra, og gruppen vår har fungert meget bra sammen:)

Det var litt hektisk slik HSH har lagt ting opp denne høsten. Først tre uker praksis, så bang tre uker GLSM, så blir det bang GLSM i tre uker til. Har de ikke tenkt på oss stakkars mennesker som har eksamen i siste tre ukers prosjekt?! Jeg tror ikke det. De sier at vi må finne oss idet! Atter en gang, er det ikke så bra planlegging fra HSH sin side. Og hvem kunne ikke tenke seg en liten pause mellom disse tre store oppgavene??? Det er fullt kjør hele tiden, ikke rart man blir utslitt!

Vel gleder meg til året er omme, og jeg kan puste lettet ut for en stund:D

Praksisrefleksjon og GLSM prosjekt

Da var det tilbake på skolebenken, og mer arbeid i vente. Etter endt praksisperiode, hadde vi en økt på skolen der vi reflekterte rundt våre erfaringer i praksis. Vi satt i små grupper og snakket om alt fra den sosiale hverdagen på vårt trinn til den faglige. Jeg fikk et veldi godt utbytte av samtalene, og lærte mye av medelevenes erfaringer. Etter hver samtale i grupper, gikk vi tilbake og snakket om det i plenum. Dette syns jeg ble repeterende, og ganske kjedelig i lengden, men noen syns nok det var gøy og lærerikt.

Nå er vi godt i gang med høstens store oppgave nummer to:P Først kom praksis og nå GLSM. Gruppen vår, Cecilie, Knut og Vidar, har funnet problemstilling, teori, og vi har fordelt arbeidsoppgavene. Vi er kommet et skritt frem i riktig retning, og det er godt! Dette er et veldig stort og omfattende prosjekt, som jeg finner veldig vanskelig. Men alt ordner seg nok til slutt!

Tudelu!

Så var praksis over for denne gang

Tre uker i praksis er snart over, en dag igjen. Skal bli godt å slippe alt stresset med planlegging og styr, og være litt elev igjen. Jeg har høstet mange erfaringer fra denne praksisperioden, og jeg har likt meg godt med elevene på 2 trinnet. Selv om det har vært gøy, vet jeg at jeg ikke kommer til å arbeide på barneskole når jeg er ferdig. Jeg liker meg nok best med de litt eldre elevene:) Vi skal nå i gang med GLSM prosjektet, og je ger glad for at gruppen vår har funnet emne område, og en ca problemsstilling. Gleder med til å ta fatt på dette prosjektet, men vet at det kan bli lange og stressende dager. Men etter tre uker er en vel vant med det:P
Praksis har i hvertfall vært topp, og det er med blandede følelser jeg sitter igjen med når det nå er over. På en måte er det godt, men på en annen måte skulle jeg ønske vi var litt til. Men vi får tre uker til etter jul, og det blir nok like gøy:D

Enda en uke i praksis er over

Ja, nå er det kun en dag igjen av andre uken i praksis. Det er veldig krevende og stressende med all planlegging. I tillegg kommer jo obligatoriske oppgaver som friminuttsobservasjon, og andre observasjoner. Praksismappen ligger klar, og jeg gleder meg litt til den er lukket og levert. Da kan jeg slappe litt mer av:)
Praksis har gått veldig bra denne uken, og jeg har hatt det kjempegøy. Jeg har og høstet mange gode erfaringer som jeg vil ta med meg videre. En ting jeg har sett denne uken som jeg synes er viktig, er utedagene. For vårt trinn er det viktig at disse ikke blir oppfattet som skoletur, da det skal helst ligge noe faglig bak uteskolen. Det er jeg helt enig i. At vi kan ta en tur for turens skyld avogtil er bare bra, men jeg mener at de aller fleste utedager skal ha et faglig preg. Elevene skal lære noe av det de opplever ute. Her er Tragetons verkstedspedagogikk et viktig moment. her jobber en både med harde og mjuke materialer. sand og klosser. Den kan og være med å bearbeide inntrykkene fra dagens uteskole, slik at det blir lettere for elevene å huske hva som egentlig skjedde.
Ellers må jeg si at samarbeidet mellom våre to praksisgrupper har gått kjempebra, og håper det fortsetter slik neste uke. Praksislærerne er helt fantastiske når det gjelder føreveiledning og tilbakemelding. Det er først i denne praksisperioden jeg har sett hvor viktig det er å få veiledning før timen. Det gjør en tryggere på egen undervisning, og en får mange gode tips en kan benytte seg av:) Litt trist å ha kun en uke igjen, men skal bli godt med en litt mer avslappende hverdag:)

1 uke i praksis er forbi

Ja, tiden går fort. Nå har jeg vært en uke i praksis på andre trinn, og har to uker igjen. Det er krevende, men og veldig morsomt. Det som sliter mest er all planleggingen som må til, men det kommer vel automatisk etter hvert:) Praksissamarbeidet har gått bra til nå, og det tror jeg vil fortsette. I år fikk vi alle nye praksisgrupper, og jeg er med Vidar, Knut og Cecilie. I tillegg samarbeider vi med en anne gruppe som også er på andre trinn, Liv, Silje og Maria. Ingen sa at syv studenter på samme trinn kom til å gå smurt, men det har gått overraskende bra til nå. Jeg tror at det å finne smarte løsninger, og sunn fordeling av arbeidsoppgaver, er det som har dratt oss i land etter en uke. Vi har lagt alt klart til neste uke, og planlegging av de første dagene er unnagjort:) Det er godt det kommer en helg i mellom der en kan slappe av. For det å være lærer er ingen lett sak. Samtidig som det er stressende og krevende, er det og vanvittig gøy og lærerikt. Aldri har jeg lært så mye av barn som jeg gjør i praksis, og jeg er veldig fornøyd med første uken:D

Lek OG læring

8 oktober hadde vi en ganske spennende økt, der vi lærte om lek og læring.
Vi har ulike typer lek, der Lillemyr opererer med 5 ulike kategorier; Sansemotorisk lek, konstruksjonlek, rollelek, regellek, og vilter-bevegelseslek.

Sansemotorisk lek var vi ikke særlig inne på i denne økten, men den forekommer særlig de to første leveårene. Konstruksjonslek, er en lek der en driver eksperimentering med gjenstander, bygging med treklosser m.m. Rollelek vil si at barna inntar ulike roller, eller en bruker en gjenstand som får menneskelige egenskaper. Karaktiseres ved åpne roller og skjulte regler.
Regellek, er en lek der regler står sentralt, og karaktiseres ved åpne regler og skjulte roller. For eksempel ball-lek, sanglek og spill. Vilter -bevegelses lek vil si leker som går mot kaos, og som er typiske uteleker. Det er stor fart, mye lyd og kan for ekspempel være fangelek, brytelek, klatrelek og krigslek.


rollelek


Jeg velger meg ut rollelek, som er en lek de fleste kjenner til, og som mange barn liker å leke. Her kan de være en helt annen person, og skape en verden so mer så langt fra virkeligheten som mulig. Barna inntar en rolle, men de kan og bruke gjenstander som blir gjort om til en egenskap. Et eksempel er en klosse som blir gjort om ti len bil, eller en pinne som blir gjort om til hest m.m. Når barn er i roller, gjør de noe med måten de prater om. Mange skifter over til østlandsk (som de ofte hører på tv), eller andre dialekter som er helt forskjellige fra deres egen. Dette er en måte å vise andre at en er i en rolle. Her får vi inn metakommunikasjon, som vil si at en må være i stand til å sette seg inn i en rolle som om den var sann( Rasmussen 1986:97) Er det en elev som ikke klarer å sette seg inn i en rolle, vil han fort bli satt utenfor de andre i rolleleken. Her kommer vi inn på det faktum at de søte små barna faktisk fordeler roller mellom seg som et maktspill. De rangerer hverandre etter hvem som får hvilken rolle. De viktigste rollene for barn i dag, synes å være de som har høy status i samfunnet vårt. Jeg observerte en lek med barn fra 1-4 trinn, og de lekte at de var arbeidere på en stor fabrikk. "Direktøren" fant ut at han trengte rengjørere, og spurte etter frivillige. Ingen svarte, og "Direktøren" utnevte tre elever som da ble veldig skuffet. Elevene vet tydeligvis hvilke roller som er gode og hvilke som er dårlige! I rollelek, bør lærere se til at elevene får ulike roller hele tiden, og at klarer å bytte på hvem so mer hvem :)

Lek skal ha en spenningstråd i seg hele tiden. Men blir det for spennende eller for kjedelig, så trekker elevene seg ut av leken. Jeg synes at lærere ikke skal gå inn i leken og fortelle hva de skal og hva de ikke skal gjøre, men heller observere og gripe inn om nødvendig.
Læring kan en få i de fleste leker, du må bare tenke ut hva du vil at elevene skal lære ut fra akkurat den type lek de velger!

GLSM- forskningsmetoder

Dette var et veldig tungt og vanskelig stoff, som jeg ikke helt fikk forståelse for. Spesielt forskjellen på kvantitaive og kvalitative metoder. Derfor vil jeg skrive litt om de to begrepene.

Kvantitativ metode kjennetegner ved kartlegging, forklaring og analysering. Det er strukturert og ryddig, og resultatene er oftest tall, tabeller, fugurer og statistisk framstilling. Man velger ut noe representativt og går i bredden. Innsamling av data, skjer uten direkte kontakt med feltet, og man tar sikte på å formidle forklaringer. Her er det et jeg/det forhold mellom forsker og undersøkelsesperson. I denne metoden er det systematikk som er nøkkelord , der man har spørreskjema med faste svaralternativer og systematiske/strukturerte observasjoner.
Her vil man få frem det gjennomsnittlige, det som er felles - det representative.

Kvalitativ metode kjennetegnes ved beskriving, tolking- forståing, vurdering og gir refleksjon og ny innsikt. Den er fleksibel og kan virke uoversiktlig, og resultatene er oftest analytiske beskrivelser, tekst og dokumentasjon(sitater). Man ser det so mer typisk - velger ut det som har relevans for mange, og i stedet for å velge et bredt utvalg, går en i dybden. Innsamling av data skjer i direkte kontakt med feltet, man tar sikte på å formidle forståelse. Her er det et jeg/du forhold mellom forsker og undersøkelsesperson. I denne metoden er det fleksibilitet som er nøkkelord, der man har fleksible intervju uten svaralternativ og ustrukturerte observajsoner.
Her vil man få frem det særegne, det som er spesielt- eventuelt avvikende.

Etter å ha lest dette mange ganger, og fått skilt de fra hverandre, ser jeg mye bedre forskjellene på kvantitativ og kvalitativ metode. Det er det som er så flott med blogg, at det gir læring. Spesielt for deg selv, men kanskje og for andre!

De minste på skolen

Hvem er de minste på skolen, hvordan er de, hva kjennetegner disse barna?
Barna er egosentriske - der alt handler om seg selv, hva de har gjort siden sist du så dem, de vil bli lyttet til og de vil bli sett. De gjør alt de kan for å oppnå disse faktorene.
Barna viser og mye følelser. De kan være veldig glade i det ene øyeblikket, for i det neste å være utrolig lei seg. Plutselig kan verden ha gått i tusen knas, og vi som lærere må være med å pusle sammen verdenen igjen slik at den blir god å leve i.
De minste på skolen er veldig utålmodige, klarer ikke å sitte i ro for lenge, og må være i aktivitet. De må og ha variasjon, og ikke ha et arbeid for lenge om gangen.
Nyskjerrige er et flott ord på de minste i skolen. De vil vite alt og de vil vite det her og nå. Ingenting kan vente, de har ikke tid ti lå vente. Spørsmålene kan være mange og forskjellige, alt fra hvorfor du har blå genser på deg til hvorfor giraffene er så høye:D
Det er også noe i væremåten til barna på skolen. De må lære seg tilpasning, både til medelever, lærere og til skolen som organisasjon. De kan ikke lenger spise når de vil, og må følge regler og struktur. Det er mye for de minste barna å lære, men med god hjelp både på skole og i hjem, kan dette gå så enkelt som bare mulig!

Fagdag om barn, ungdom og bærekraftig utvikling

25 september hadde vi en fagdag som var ganske spennende. Det store fokuset lå på tema "Kunsten å handle med hodet". Å oppsummere alt fra dette temaet blir for mye, men jeg kan ta med et eksempel som viser klart hva vi snakket mye om . Si at du kjøper en bukse på en helt vanlig butikk. Det er da tre forhold som spiller inn. De økonomiske forholdene (hvilken pris er mest gunstig for forbrukerne), de økologiske forholdene (Hvor blir det laget og hva gjør det med miljøet), og de sosiale forholdene (Hvem lager produktet, og kostnaden). Vi kan ikke alltid ta hensyn til alle tre, men vi kan i allefall tenke gjennom de!

Noe annet som vekket min interesse, var møtet med en representant fra barnevakten. Han fortalte om reklame og utseendepress blant barn og ungdom, både i Norge og resten av verden. Jeg ble rystet over å hør om 7 åringer med spiseforstyrrelser, av 8 % av 11 åringene er på slankekur, og at hver femte tenåring er deprimert, og har misnøye med egen kropp.

Forbildene til barn og unge ligger i mediene, og de sluker deg rå! Vi sitter som klistret til tv og reklame. Vi rekker ikke tenke over hva vi lar oss selv styre av og hva vi lar barna se, før det kommer noe nytt! En ting å tenke over er at foreldre er en kjemperessurs når det gjelder å få barn til å bli glade i seg selv, og være fornøyd med slik en er. Skal vi la barna vokse opp i en verden som lærer barna at verdi kommer utenfra? Husk at verdi kommer innenfra, og spre det utover!

Bloggseminar 17 september

Jeg deltok ikke på bloggseminaret vi hadde, men ut fra forelesningene har det dukket opp interessante tanker. Blant annet dette om hvilken sjanger vi skriver i bloggen. Vi har da to måter, tenkeskriving og presentasjonsskriving. Mitt første inntrykk er at jeg bruker presentasjonsskriving, som kjennetegnes av saklig språk, høy grad av mottakerbevissthet og som egner seg for publisering. Eksempler på dette er blant annet brev, rapporter, prosjektoppgaver og lærebøker. Så bestemte jeg meg for å se litt mer på hva tenkeskriving egentlig er. Det kjennetegnes av et mer muntlig språk, et redskap for å huske og å strukturere tankene, og som ikke alltid egner seg for publisering. Her møter vi blan annet notater, jukselapper, dagbok/loggbok og tankekart. Det var her jeg innså at begge to, presetasjon og tenkeskriving, er presentert i blogg. Vi har egne betraktninger speilet i teori og praksis, og vi har en faglig refleksjon. Dette var noe nytt som jeg aldri hadde tenkt over, og som jeg vil veie litt ekstra tanke på veien videre!

Mobbing, omsorgssvikt og barn i sorg/krise

Disse tre områdene var vi inne på i ukens økt. Det var interessant og spennende, og jeg har tenkt over det veldig mye de siste dagene. Jeg vil ta for meg emnet mobbing, da spesielt offerrollen!
Mobbing er og vil alltid være et problem i skolen. Selv om vi har fantastiske programmer som zero som skal kjempe mot mobbing, så vil det alltid være der. Det vil alltid være noen som må plage andre elever, og det vil alltid bli noen som får tittelen offer. Når jeg tenker på offerene, lurer jeg på om de blir bra etterhvert? Jeg vet om ei jente som ble mobbet hele barne og ungdomsskolen. Det var ikke noe feil ved jenta, hun var helt vanlig som alle andre. Men denne jenta var ofte veldig stille og sjenert, og det utnyttet de andre elevene veldig godt. Da jenta kom på videregående, fikk hun det delvis bedre da hun kom med nye elever. Men samtidig var det noe inni henne som lå og gnagde. Hun ville ikke være for utadvendt og for sosial, for hun hadde lært gjennom årene at hun ikke var god nok for noen. Hvor mange ganger hadde hun ikke tenkt at verden var bedre uten henne, og hvor mange ganger hadde hun ikke ligget i sengen og grått over hvorfor hun var den alle ertet! Etterhvert på videregående fikk hun endel venner, og ble mer og mer med i fellesskapet på skolen. Det denne jenta opplever, er at hun får en dobbelpersonlighet. På skolen er hun glad, utadvendt og sosial, mens hun hjemme sliter med mobbingen hun opplevde tidligere. Er dette bedre? Tror dere at mobbeofferene får det bedre etterhvert? Feil! De vil alltid ha følelsen av å ikke være god nok, ikke være normal. De trenger mye oppmuntring og oppmerksomhet, og de trenger følelsen av å høre til. Idag har jenta mange venner, og trives godt på skolen. Samtidig kan hun sitte hjemme og tenke; var jeg god nok idag?
Mobbing setter spor i mennesker som varer hele livet, noen synlige, de fleste usynlige. Det bør settes flere tiltak mot mobbing, og en bør løfte opp det sosiale fellesskapet i klassen. Vi som er lærere, må sørge for at ingen faller utenfor helt fra begynnelsen av. Vi må stadig være opppmerksomme på hva som skjer i trinnets miljø. Glemmer vi det, så har vi gjort en stor feil i dagens skole!

Sosiale - og emosjonelle vansker

Under dagens økt om sosiale og emosjonelle vansker, dukket emne kartlegging opp. Innenfor her, kommer vi til enda et emne, nemlig elevsamtale. Elevsamtaler er viktige for å kartlegge elevenes atferd i skolen. Det er her en får mye viktig informasjon, både om eleven som individ og som del i et sosialt fellesskap. I år skal vi være med på en elevsamtale i praksis, og jeg må si at jeg har litt nerver i forhold til det. Hvordan skal jeg forholde meg, hva er rett og hva er galt å si?
Jeg reflekterte litt over min egen skolegang, og oppdaget at elevsamtaler var en manglende ressurs. På barneskolen hadde vi en elevsamtale per år, som gikk ut på hvordan vi hadde det, og hvordan vi likte oss. Jeg opplevde at det som ble sagt til læreren, ble glemt idet neste elev kom inn. Læreren virket mer opptatt av å komme gjennom alle elevene på en dag, enn å ta hensyn til det som ble sagt. Slik ble problemer elevene hadde, glemt og gjemt.
På ungdomsskolen husker jeg godt at vi ikke hadde noen form for elevsamtaler, noe jeg synes er merkelig. Elevsamtaler er like viktige på ungdomstrinnet. Her starter elevene en ny fase, en overgang fra det trygge og hjemlige på barneskolen, til det mer åpne og selvstendige på ungdomstrinnet. Elevene skal finne seg selv, både som individ og i gruppe, og for mange kan dette være vanskelig. Når en kommer på videregående, synes jeg at man bør fortsette med elevsamtaler. Vi hadde ikke det der jeg gikk, men det er noe jeg synest er viktig og som må følgest opp.
Også antall elevsamtaler er noe jeg henger meg opp i. På barneskolen bør en ha mer en 1 per år. Hvordan kan en kartlegge barns atferd etter en samtale? Jeg mener at 4 per år skal gå an. Alt som trengs er god planlegging:) På ungdomstrinnet kan en godt korte ned til 2 i året, mens man på videregående kan korte ned til 1 per år. PÅ videregående vil det være mest gunstig å ha elevsamtaler for å veilede å støtte elevene, og hjelpe dem på veien videre gjennom skogen full av grener av valg. Gjennom en elevsamtale skal elevene få si det de har å si, å de skal bli hørt. Har de problemer, må disse bli tatt opp i stedet for å bli gjemt i en skuff! Dette føler jeg at ikke blir gjort så grundig i dagens skole, og er da en oppfordring til oss lærere.

Jeg anbefaler boka "Elevsamtalen" av Kirsten Magrethe Limstrand, som er en fantastisk bok som utdyper dette emnet.

Barn med særskilte behov

Onsdag hadde vi en økt i pedagogikk som gikk på barn med særskilte behov. Det som interesser meg her, er de elevene som har spesifikke lærevansker. Disse elevene er ressursmessig på linje med andre, men de har en spesifikk vanske som gir problemer i ett område. I spesifikke lærevansker finner en blant annet dysleksi og dyskalkuli.

Jeg har sett mange barn som har en spesifikk lærevanske, men jeg ser ikke alltid at hjelpen er der. Det virker som at de elevene som har dysleksi får oftere og bedre hjelp enn de med dyskalkuli. Er ikke disse begge viktige lærevansker en må være obs på?
Og hva skjer når eleven går videre i utdanningen? Snakker vi ikke lenger om tilpasset opplæring når en går på videregående og på høyskole? Kan man bare kutte av redningsbøyen, og la eleven ligge hjelpeløs i det store vannet? Jeg mener at uansett om det er barneskole eller høyskole, så bør elever som sliter med dysleksi eller dyskalkuli, få se at hjelpen er til stede. Hvorfor skal en snakke så mye om tilpasset opplæring når den ikke skjer? Hva med eleven på videregående, som sliter med lekser, og ikke får samme leseutbytte som de andre, for han har dysleksi?
Eller hva med eleven på høyskolen, som ikke får utbytte av matematikktimene for de er på et helt annet nivå enn han? Jeg bare spør jeg, hvor er tilpasset opplæring i disse situasjonene? Når eleven blir eldre, skal man da tenke at den spesifikke lærevansken og blir bedre og bedre? For det er nemlig ikke sånn, ikke i det hele tatt!

Så en oppfordring til dagens lærere, er at en må følge nøye med på elever som sliter i ett fag over lengre tid. Kanskje får de ikke den hjelpen de trenger før det egentlig er for sent!

Nytt semester - ny blogg

Hallo hallo:D

Da var vi i gang med et nytt semester, og begynnelsen på A2 ved HSH har vært ganske bra til nå. En ny blogg er nå oppe, og det blir gøy å ta fingrene fatt igjen:P
Jeg er for tiden opptatt med å være fadder, ikke så veldig krevende men alikevel veldig gøy:P Den første fadderuken er over, og var kjempebra, og jeg gleder meg til å ta fatt på den andre og siste fadderuken:P
Jeg tror at dette semesteret vil bli like bra som i fjor, med den samme koslige klassen å lene seg til:D Praksis er vel det jeg gleder meg mest til i år, og jeg tror det vil bli ganske så gøy:D
I pedagogikk har vi til nå snakket om fellesskolen, og hvordan utviklingen har vært helt siden vi hadde klosterskoler. Det er ganske rart hvordan alt har skjedd, fra vi hadde by og landsskole- til "fellesskole" som vi har i dag. Jeg er på en måte glad for at jeg går på skolen i nåtiden, og ikke før, så jeg må si at skolen har hatt en stor og positiv utvikling. I fremtiden håper jeg det blir enda mer utvikling i skolen, og at alle elever er regnet inn i denne utviklingen:D
vi snakkes....