Blogg- viktig læringsmiddel?

Dette er min siste blogg for i år, og den vil jeg bruke til å reflektere over bloggen som læringsmiddel. Da vi startet semesteret for omlag 2 år siden, begynte vi med blogg. Det var spennende og nytt, og jeg var veldig ivrig. Men jeg følte ikke jeg lærte så mye av det. Til slutt ble det et slit å sette seg ned å skrive. Det ble til at jeg skrev for å ha enda et innlegg.
I år, 1 halvår, syntes jeg bloggen var kjempegøy. Jeg fikk et litt bedre læringsutbytte, og hadde lært meg å skrive bedre blogger. Nå i siste halvår, har bloggen blitt ett ork. Jeg orker ikke skrive, og må anstrenge meg for ikke å blåse i hele bloggen. Jeg ser ikke læringsverdien i at jeg selv skal lære av det jeg skriver. Kanskje vil jeg se en del blogging i skolen, kanskje ikke. Jeg tror det kommer an på hver enkelt person hvor læringsverdien ligger. Jeg tror at hadde det ikke vært for dette antall innlegg vi må ha, ville kanskje bloggen vært mer avslappet, og jeg ville ikke stresset med å få noe inn.

Hva synes dere om blogg der ute? :)

Lykke til på eksamen medstudenter:D

Trafikkopplæring

(bildet er hentet fra google, og har ingen sammenheng med vg saken)

I dag kom jeg over en artikkel på vg.nett(se nede på siden). Denne artikkelen traff temaet vi hadde om på skolen. Trafikkopplæring. Hva er grunnen til at så mange unge jenter og gutter blir skadd / omkommne i trafikken? Er det noe innen kjøreferdighetene, eller er det tilfeldighetene som råder?

Jeg mener at for å vekke de unge må en rett og slett bruke skremselspropaganda på ungdomstrinnet for å få dem til å se konsekvensen av å sitte på i en bil der fører har drukket, farten er stor eller musikken veldig høy. Vi fikk se en del snutter i dag, der unge mennesker ble drept i trafikken av ulike årsaker. Dette er tankevekkende filmer som en burde sendt i massevis av for få ungdommen til å ta trafikken på alvor. De unge må våkne opp, før det er for sent. Og jeg ser at både skole og hjem har et ansvar her, til å følge opp trafikkopplæringen. Men hvem hører ungdommen på? Ikke foreldre eller myndighetspersoner, men vennene. derfor må vi som skole støtte opp trafikkopplæringen, og bidra til en tryggere og sikrere vei for alle!

Artikkelen på vg.nett handlet om en 15 år gammel jente, som ble drept i en utforkjøring. I bilen satt en 18 år gammel fører, og to jenter til under 18 år. Artikkelen kan du lese ved å trykke på her;
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=505830

Hvordan gjøre læreryrket mer attraktivt?

Hva gjør at vi per idag er 26 studenter på en utdanningslinje med plass til 90 studenter? At vi kun har en "klasse", og at vi kun er fire gutter totalt?

Dette er spørsmål jeg gjerne skulle hatt besvart. En kommer ikke unna spørsmålet om lønn. Læreryrket er sklidd nedover i statusrekken. Vi blir forbigått av media yrker, og andre høgstatusyrker som lege og advokat. Kan for dårlig lønn være en årsak til at vi er så få? Ikke vet jeg. I en artikkel fra aftenposten ( utdelt i ped.time uke 15), ble det sagt:"at for å utdanne bedre lærere er det vitkigste nå å innføre læringsprinsippet inkludert praksislønn i utdanningen." Dette tror de og vil øke gutters interesse for faget. Er det sant?
jeg tror ikke det. Å få praksislønn tror jeg ikke vil øke antall studenter, og ei helller gutters interesse. Hvordan skal dagens skoler klare å gi ut praksislønn, når vi stadig hører at økonomien er så skral? Jeg tror at både utdanningen generellt, fag, og oppsetning må forandres og bedres om vi i fremtiden skal ha et høyere antall studenter ved allmennlærerlinjen. Skal vi ende opp med ingen søkere? Nei, men noe må de gjøre for å bedre tilbudet. Lønn tror jeg ikke er svaret.

Likestilling og likeverd

Dette var tema for pedagogikk uke 15. Det jeg vil se nærmere p åer om elever på ungdomsskolen generellt er likestillt?
Jeg tenker ikke på kjønn, men alle elever. Å begynne på ungdomsskolen skal være noe nytt og spennende, men for mange er det en vond og hard opplevelse. En opplever at en ikke passer inn noe sted, og en mistrives. Jeg vil her komme med det usynlige hierarkiet fra Imsen s:140.

- En som er mer populær enn alle andre.

- De som regnes som en del av gjengen til den populære, men har ikke like høy status. De blir alltid bedt på fest, men er aldri festens midtpunkt.

- "Wannabees", Alltid bedt på fest, og smisker med de populære for å være en av de.

- Vanlige. De mest populære i den "vanlige" gjengen blir noen ganger bedt på fest, og noen ganger ikke.

- Outsiderne, er regnet som enkeltpersoner. De har ingen status, hører ikke til i noen gjeng. De blir sjeldent invitert på fest.

- Nølene, har ingenting med ordet nerd å gjøre. De henger for seg selv, og ingen vil blir venner med dem, da de er mislikt av de populære.

Jeg tror Gjertrud ( jf, teksten s:140), har helt rett. Det er ikke kun mobbing som skaper problemer på ungdomsskolen, men og popularitet. Finner en seg ingen plass, ingen gjeng, er en helt alene. Da begynner en å mistrives, og liker seg ikke på skolen. Om lærerne i dag hadde hatt mer kunnskap om dette området, tror jeg vi kunne fått et bedre miljø blant elevene. Vi kunne splittet opp gjengene, og satset på sammensveiste trinn og elever. Hvorfor skal man dømme noen etter hvilken gjeng en hører til i? Popularitet spiller på de unges liv, og kan ødelegge mye. Vi lærere må tilegne oss mer kunnskap om dette tema, og vi må kunne bruke det. La oss se oss rundt, vi finner tema igjen overalt. Popularitet!

Nok mosjon i skolen?

Mens jeg var på en herlig joggegtur i hystadmarka i dag, fikk jeg en tanke. I dag har elever generellt to timer gym i uken. Er dette nok mosjon?

Jeg mener at det skulle vært flere timer gymnastikk i uken, i alle fall 4 til hvert trinn. Dette er nok vanskelig å få til, da alle synes å trenge gymsalen. Men hva med å ha friluftstimer i noen av disse 4 timene da? Jeg mener at elevene bør få være en del ute, løping, tur, orientering og slikt. Selvfølgelig har noen det i dag, men hvorfor ikke alle? Er det lærerne som ikke vil? For hadde det vært opp til elevene, tror jeg de ville hatt mer gymnastikk, og vært mer ute på skolen. Har noen av dere noen synspunkter på dette?

Lekser på skolen?

I dag satt jeg på bussen hjem til Karmøy, der jeg hadde tre ungdomsskoleelever bak meg. Nyskjerrig som jeg var, lyttet jeg til en veldig interessant samtale,
Disse tre elevene satt og klaget over mengden lekser, og at de tenkte å droppe alt å gå på senteret i stedenfor. De orket ikke lekser, og kunne ikke se sammenhengen ved det.

Er det blitt slik i dag? Er det riktig å la lekser vike for sosialt samvær? Skal vi la barna gjøre det?
Når en har vært på skolen i 5-6 timer en dag, og kommer hjem og skal gjøre lekser, har en da motivasjon nok? Er det rett at elevene skal sitte med skolearbeid etter skoletid?
For mange er dette en byrde, som gjør at de blir fort skolelei.
Jeg mener at lekser bør være et tilbud som er lagt inn i skolehverdagen. Kanskje må den utvides, kanskje ikke? Det kan bli en leksetime på slutten av dagen for eksempel i siste time. Ikke alle elever har godt utdannede foreldre hjemme som kan absolutt alt i matematikk eller det å skrive stil. Dette er noe elevene kan få god hjelp i av den som kan det best, nemlig læreren. Det er læreren som har utarbeidet lekseplan og som vet hva som kreves av leksene. Det gjør ikke foreldrene.

Leselekser er jeg halvt enig i at kan være hjemme, men lærerne bør være klar over at ikke alle har oppegående foreldre som har tid til å sette seg ned å høre på dem. De er i mindretall disse foreldrene som faktisk setter seg ned og hører barnet x antall ganger i leselekse. Ikke mange foreldre har overskudd og motivasjon til å høre barnet lese samme tekst opptil 5 ganegr. Skal barnet da lide for dette, og kanskje utvikle en senere leseforståelse. Derfor er jeg og halvt enig i at leselekse er og noe en kunne brukt mer tid til i norsk skole. Noen gjør det allerede, noen ikke.

Lekser er viktige i den grad at de utvider læring, de repeterer læring ,og de skaper læring. Men lekser skal ikke være noe negativt, men det er blitt det for mange elever. Hva kan vi gjøre for å løfte opp leksene til å la det bli mer posivtivt?

Oppsummering fra praksis

Det var svært få studenter som møtte til udnervisning i dag. Hele 7 stykker! Men det gikk helt fint. Vi arbeidet som en stor gruppe, der vi diskuterte erfaringer fra praksisperioden uke 9-11. Det var mange spennende tanker rundt bordet. Det å skulle se hvert enkelt individ er viktig for å en lærer, og vil gi en god og trygg følelse for barnet. Det vil føle seg sett, og for mange barn er det noe så lite som skal til for at dagen blir god. En liten samtale gjennom dagen, et lite klapp på skulderen, eller bare et lite smil. Så enkelt kan det være å glede elevene. Videre kom vi innpå emnet lek. Vi så hvor viktig leken er i skolen, hvor vitkig det er at barn får være barn.

Etter denne runden, gikk vi inn på noe vanskligere. Vi skulle knytte pedagogisk - og didaktisk teori til praksis og vårt pedagogiske grunnsyn. Toril ga oss fantastisk informasjon om denne biten, som vi får igjen på refleksjonsnotatet. Det ga oss ett overblikk på omfanget til en slik oppgave, og vi fikk repetert teoretikere og ulike begrep og retninger innenfor pedagogisk og diaktisk teori. En kjempegod time, som jeg er glad jeg fikk vært med i!


Muntlig eksamen er om 1 og 1/2 måned, noe jeg ikke synes er lenge til. Etter timen i dag om de ulike teoretikere, begrep og retninger, ser jeg lysere på eksamen, og har begynt forberedelser allerede.Jeg tror ikke denne eksamen skal bli så vanskelig lenger, men at det kommer noen nerver rundt mai, er nok helt naturlig:)