Pedagogisk grunnsyn

Da var vi tilbake på skolen igjen, etter en herlig juleferie.
Pedagogisk grunnsyn var vårt første emne, noe jeg fant veldig interessant.
Vi har her to hovedretninger, tradisjonalisme og progressivisme. Tradisjonalismen er kultursentrert, og legger opp undervisningen med læreren i fokus. Det skal være fokus på noe, altsså et faglig fokus. Elevene er passive, og læreren aktiv. Tradisjonalismen består og av disiplinering, overføring av kunnskap, og forberede elevene på samfunnet.
Progressivismen derimot er barnesentrert, og legger opp undervisningen med barnet i fokus. Det skal være fokus på noen, altså elevene og deres interesser og behov. Læreren er ikke lenger styrende, men en som veileder, tilrettelegger og motiverer. Elevaktivitet er i særlig fokus her. Her forbereder en ikke elevene på samfunnet, men lar skole og samfunn være i dialog.

Å si at en holder med enten det eller det grunnsynet er noe de fleste sjelden gjør. For meg står progressivismen sterkest, men jeg tar og med meg noe fra tradisjonalismen. En kan ikke alltid la elevene være i fokus, og la de styre undervisningen. Derimot ser jeg et godt poeng i det å la elevene være med å utvikle regler for trinnet og dets rom, og andre regler og plikter. Det gir de en trygghet, og kan være med å stimulere elevene til å ha et godt miljø på skolen. I go med at elevene kan være med å utvikle konsekvensene og ,ser jeg det som viktig da de selv vet hva som skjer om de bryter eller ikke følger en regel. Selv om jeg liker best progressivismen, kommer en ingen vei uten disiplin. Det er nødvendig overalt. Dette må og gjelde i skolen, vel som hjemme. Når det gjelder å enten ha fagfokus eller elevfokus, synes jeg vi må blande litt. Klarer vi å få til en sammenblanding av disse to, har vi et meget godt fokus. Å ha både fokus på det faglige, og på elevene, er en egenskap alle lærere burde ha:)