I dag satt jeg på bussen hjem til Karmøy, der jeg hadde tre ungdomsskoleelever bak meg. Nyskjerrig som jeg var, lyttet jeg til en veldig interessant samtale,
Disse tre elevene satt og klaget over mengden lekser, og at de tenkte å droppe alt å gå på senteret i stedenfor. De orket ikke lekser, og kunne ikke se sammenhengen ved det.
Er det blitt slik i dag? Er det riktig å la lekser vike for sosialt samvær? Skal vi la barna gjøre det?
Når en har vært på skolen i 5-6 timer en dag, og kommer hjem og skal gjøre lekser, har en da motivasjon nok? Er det rett at elevene skal sitte med skolearbeid etter skoletid?
For mange er dette en byrde, som gjør at de blir fort skolelei.
Jeg mener at lekser bør være et tilbud som er lagt inn i skolehverdagen. Kanskje må den utvides, kanskje ikke? Det kan bli en leksetime på slutten av dagen for eksempel i siste time. Ikke alle elever har godt utdannede foreldre hjemme som kan absolutt alt i matematikk eller det å skrive stil. Dette er noe elevene kan få god hjelp i av den som kan det best, nemlig læreren. Det er læreren som har utarbeidet lekseplan og som vet hva som kreves av leksene. Det gjør ikke foreldrene.
Leselekser er jeg halvt enig i at kan være hjemme, men lærerne bør være klar over at ikke alle har oppegående foreldre som har tid til å sette seg ned å høre på dem. De er i mindretall disse foreldrene som faktisk setter seg ned og hører barnet x antall ganger i leselekse. Ikke mange foreldre har overskudd og motivasjon til å høre barnet lese samme tekst opptil 5 ganegr. Skal barnet da lide for dette, og kanskje utvikle en senere leseforståelse. Derfor er jeg og halvt enig i at leselekse er og noe en kunne brukt mer tid til i norsk skole. Noen gjør det allerede, noen ikke.
Lekser er viktige i den grad at de utvider læring, de repeterer læring ,og de skaper læring. Men lekser skal ikke være noe negativt, men det er blitt det for mange elever. Hva kan vi gjøre for å løfte opp leksene til å la det bli mer posivtivt?
Disse tre elevene satt og klaget over mengden lekser, og at de tenkte å droppe alt å gå på senteret i stedenfor. De orket ikke lekser, og kunne ikke se sammenhengen ved det.
Er det blitt slik i dag? Er det riktig å la lekser vike for sosialt samvær? Skal vi la barna gjøre det?
Når en har vært på skolen i 5-6 timer en dag, og kommer hjem og skal gjøre lekser, har en da motivasjon nok? Er det rett at elevene skal sitte med skolearbeid etter skoletid?
For mange er dette en byrde, som gjør at de blir fort skolelei.
Jeg mener at lekser bør være et tilbud som er lagt inn i skolehverdagen. Kanskje må den utvides, kanskje ikke? Det kan bli en leksetime på slutten av dagen for eksempel i siste time. Ikke alle elever har godt utdannede foreldre hjemme som kan absolutt alt i matematikk eller det å skrive stil. Dette er noe elevene kan få god hjelp i av den som kan det best, nemlig læreren. Det er læreren som har utarbeidet lekseplan og som vet hva som kreves av leksene. Det gjør ikke foreldrene.
Leselekser er jeg halvt enig i at kan være hjemme, men lærerne bør være klar over at ikke alle har oppegående foreldre som har tid til å sette seg ned å høre på dem. De er i mindretall disse foreldrene som faktisk setter seg ned og hører barnet x antall ganger i leselekse. Ikke mange foreldre har overskudd og motivasjon til å høre barnet lese samme tekst opptil 5 ganegr. Skal barnet da lide for dette, og kanskje utvikle en senere leseforståelse. Derfor er jeg og halvt enig i at leselekse er og noe en kunne brukt mer tid til i norsk skole. Noen gjør det allerede, noen ikke.
Lekser er viktige i den grad at de utvider læring, de repeterer læring ,og de skaper læring. Men lekser skal ikke være noe negativt, men det er blitt det for mange elever. Hva kan vi gjøre for å løfte opp leksene til å la det bli mer posivtivt?
1 kommentar:
Hei Linn.
Jeg husker selv fra da jeg gikk på ungdomsskolen at lekser var grusomt. Etter en lang skoledag var det dårlig med motivasjon og konsentrasjonen var lav. Derfor førte dette ofte til at leksene ble gjort sent på kvelden og da ble det et halveis resultat. Jeg er absolutt for at mengden lekser burde minke litt, og at skoledagen heller kunne vært litt lenger. Tilbudet om leksetid på skolen har økt og dette er veldig positivt. Alle skoler burde ha et slikt tilbud, og kansje er dette et realistisk mål å nå i fremtiden.
Legg inn en kommentar